Pippi kan sitte pent hvis hun vil:
mandag 29. mars 2010
torsdag 25. mars 2010
En vanlig torsdag.
Eller den er ikke helt vanlig, i og med at jeg er hjemme fra jobb. Jeg er lagrettemedlem og skal derfor møte i retten senere i dag. Dette ga meg mulighet til å gå en liten tur med Pippi.
Pippi er ei nysgjerrig, sosial og leken jente. Hun skal absolutt hilse på alle og en hver. Derfor trekker hun i båndet. Det kan være tungt å gå med henne til tider. Jeg har vært på lydighetskurs. Den andre helgen er nettopp ferdig, og jeg har lært mye. Etter råd fra Marit (instruktøren) så har jeg kjøpt strupehalsbånd. Jeg er egentlig ikke så veldig begeistret for idéen. Bare hør på navnet, så skjønner man hvorfor. Jeg synes det er kjempeskummelt, men jeg kjøpte et allikevel. Jeg må jo prøve, ikke sant? Jeg kan jo ikke la noe være uprøvd, når jeg ønsker en hund som kan gå pent? Vi øver derfor hver dag. Det går opp og ned. Noen ganger går hun pent i 1 minutt, andre ganger i 2 minutt, og mange ganger i 0 minutt. Jeg har ikke tenkt å gi opp med det første.
Som sagt så fikk jeg en gylden anledning til å gå tur på morgenen i stedet for på kvelden. Det var deilig. Hun gikk så pent, holdt seg ved siden av meg. Klart hun skulle snuse på snøen, eller en pinne. Hun kom når jeg sa at hun skulle komme. Deilig følelse. Jeg unngikk passering av hunder, barn, folk og fe med vilje i dag. Jeg tenkte at turen skulle være en positiv opplevelse for både henne og meg. Heldigvis var det ikke mange som var ute og gikk, så dermed gikk det bra. Det kan også hende at hun gikk pent pga strupebåndet, at det ble ekkelt å trekke. Uansett så ble det en positiv opplevelse for begge to. Hun fikk selvsagt mye skryt.
Pippi er ei nysgjerrig, sosial og leken jente. Hun skal absolutt hilse på alle og en hver. Derfor trekker hun i båndet. Det kan være tungt å gå med henne til tider. Jeg har vært på lydighetskurs. Den andre helgen er nettopp ferdig, og jeg har lært mye. Etter råd fra Marit (instruktøren) så har jeg kjøpt strupehalsbånd. Jeg er egentlig ikke så veldig begeistret for idéen. Bare hør på navnet, så skjønner man hvorfor. Jeg synes det er kjempeskummelt, men jeg kjøpte et allikevel. Jeg må jo prøve, ikke sant? Jeg kan jo ikke la noe være uprøvd, når jeg ønsker en hund som kan gå pent? Vi øver derfor hver dag. Det går opp og ned. Noen ganger går hun pent i 1 minutt, andre ganger i 2 minutt, og mange ganger i 0 minutt. Jeg har ikke tenkt å gi opp med det første.
Som sagt så fikk jeg en gylden anledning til å gå tur på morgenen i stedet for på kvelden. Det var deilig. Hun gikk så pent, holdt seg ved siden av meg. Klart hun skulle snuse på snøen, eller en pinne. Hun kom når jeg sa at hun skulle komme. Deilig følelse. Jeg unngikk passering av hunder, barn, folk og fe med vilje i dag. Jeg tenkte at turen skulle være en positiv opplevelse for både henne og meg. Heldigvis var det ikke mange som var ute og gikk, så dermed gikk det bra. Det kan også hende at hun gikk pent pga strupebåndet, at det ble ekkelt å trekke. Uansett så ble det en positiv opplevelse for begge to. Hun fikk selvsagt mye skryt.
søndag 28. februar 2010
Lydighetstrening
Lydighetskurs er en god ting. Det er Pippi og jeg på nå. Vi lærer masse, og så blir vi kjempeslitne etterpå. Nå må vi bare trene og trene før neste kurshelg som er om 14 dager. Det vi skal trene mest på er innkalling og det å gå i bånd. Og ikke minst det å roe seg ned. Jeg har fått noen lure triks. Jeg tenker jeg skal gå på tirsdagstreninga til uka.
tirsdag 23. februar 2010
Vinter, snø og kulde
Pippi er 8 måneder, og er blitt ei stor flott jente. Dvs akkurat passe stor. Spiser og trives godt her i huset. Hun har fått sine favorittplasser i stua der hun legger seg ned for å slappe av eller sove. Det kan være i "hennes" sofa, foran vedovnen eller som fotvarmer for oss om kvelden. Pippi er en hund etter å leke med oss. Hun gir oss gjerne leken sin og da skal vi leke sammen. Trene er også gøy.
Det morsomste Pippi vet når hun er ute er å jakte på snøfillene når det snør. Da går hun på to bein og hopper opp. Det ser snodig ut, men er litt slitsomt å holde henne i bånd når hun holder på. Det er også gøy å løpe og hoppe i dypsnøen. Jo dypere jo bedre. Kulden ser ikke ut til å affisere henne noe særlig. Vi har selvsagt på henne et varmedekken.
Når vi går tur så vil hun gjerne hilse på andre hunder og mennesker som vi møter. Hun får ikke lov til det nødvendigvis, og da er vi litt av et syn. Inne er hun mye roligere. Og det er godt.
Det morsomste Pippi vet når hun er ute er å jakte på snøfillene når det snør. Da går hun på to bein og hopper opp. Det ser snodig ut, men er litt slitsomt å holde henne i bånd når hun holder på. Det er også gøy å løpe og hoppe i dypsnøen. Jo dypere jo bedre. Kulden ser ikke ut til å affisere henne noe særlig. Vi har selvsagt på henne et varmedekken.
Når vi går tur så vil hun gjerne hilse på andre hunder og mennesker som vi møter. Hun får ikke lov til det nødvendigvis, og da er vi litt av et syn. Inne er hun mye roligere. Og det er godt.
søndag 8. november 2009
Valpeshowet i dag.
Ja da har vi vært på valpeshow. Vi glemte kamera så her blir det ingen bilder, og kanskje det er like greit? Pippi kom på 2.plass av to valper. Søstera fikk 1.plass, og det var helt greit. Dommeren, som var italiener, sa at Pippi har godt hode, flott uttrykk, god skalle, gode muskler, fine ører, god nakke, rette skuldre, god linje (topline), god overarm, god ribbe, gode øvre og nedre lårmuskler. Fortsetter ikke å gå, men når hun går så har hun lange steg. Alt i alt, ikke så galt. En grei gjennomgang for vår del. Det er første gang vi er på utstilling, derfor visste vi ikke helt hva vi gikk til. Nå vet vi mer. Vi lærer mens vi går. Og nå vet vi jo hva vi skal trene på. Jeg ble rimelig svett av å gå i ringen.
onsdag 14. oktober 2009
Valpekurs
Vi har begynt på valpekurs, dvs vi har hatt vår 4.kurskveld i dag. Det er morsomt og lærerikt både for valp og hundefører. I dag var det første kvelden hvorvi ikke kom blaute inn døra hjemme. Det var kaldt men oppholdsvær. Vi har lært innkalling, øvd på å passere andre hunder og mennesker uten å hilse, gå pent i bånd, dekk og sitt. Vi har endelig funnet en godbit som fungerer for øyeblikket i hvert fall. Godbiten er kjøpt på Canis.no. Det er en jobbing som må til så her må vi alle smøre oss med tålmodighetskrem.
Noen ganger er iveren til å hilse på andre hunder større enn iveren etter en godbit. Jeg er slettes ikke interessant. Alle andre er jo mye mer spennende, må jeg vite. Noen ganger får vi det til. Pippi blir mer interessert i oss og godbiten enn alle andre, så det er jo håp. Hun er jo bare 4 måneder (om noen dager).
Vi har meldt henne på valpeshow. Det blir jo spennende. Det er jo egentlig litt merkelig. Jeg kunne aldri i verden tenke meg å sende min datter på modelloppvisning eller lignende, men valpen vår skal derimot på valpeshow og bedømmes. Sånn er merkverdighetene her i livet.
Noen ganger er iveren til å hilse på andre hunder større enn iveren etter en godbit. Jeg er slettes ikke interessant. Alle andre er jo mye mer spennende, må jeg vite. Noen ganger får vi det til. Pippi blir mer interessert i oss og godbiten enn alle andre, så det er jo håp. Hun er jo bare 4 måneder (om noen dager).
Vi har meldt henne på valpeshow. Det blir jo spennende. Det er jo egentlig litt merkelig. Jeg kunne aldri i verden tenke meg å sende min datter på modelloppvisning eller lignende, men valpen vår skal derimot på valpeshow og bedømmes. Sånn er merkverdighetene her i livet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)